Minst fitte er målet!

Etikken settes på spill når jeg her presenterer en relativt uortodoks vinkling på fitten. Hvis det skal være mulig å skaffe seg en total oversikt over fitten, må det historiske aspektet også inn i bildet, og helst også inn i skolen. Dermed vil man øke allmuens kunnskap om hvordan skaffe seg, bruke på best mulig måte og respektere dens funksjon. Mine egne selvmotigelser hagler når jeg nå i et svakt øyeblikk hengir meg til ikke-realistenes felt, men mitt intellekt tillater meg å arbeide også innen felter jeg ikke har særlig kunnskap om.

Norrøn fittologi er den fittelæren som var utbredt i Norge og Island i tiden før verden ble forpestet av religion. Snorre Snurrekuk beretter at fortellingene og forestillingene om fitten ikke utviklet seg over tid, men ble skjenket fire av mine forgjengere, deriblant han selv, gjennom en mektig og gudommelig derivasjon fra den store, ukjente X. I senere tid har derimot medprofetenes og hans egne skrifter gått tapt, visdommen har forsvunnet og mennesket vandrer igjen rundt i et goldt, øde landskap uten mål, mening eller fitte.

Ovenfor portretteteres de første tre hellige profeter av X, mens Snorre ikke rakk det på grunn av en penere middag med en hedensk hore. I gjengjeld kan han fortelle oss historien om fordums fitte med stor fortellerglede og entusiasme.

I følge den norrøne skapelsesmyten fantes det i begynnelsen kun idéen om kjønnorganene. Det eneste som fylte universet var fitte og stake. En dag gikk fitten lei av å bare være en idé, og preinkarnerte seg som byggesten i verden hun så gjerne ville være en del av. Nord i riket hun skapte da hun ofret sin udødelige evighet for å tillate menneskets fødsel og tilfredstillelse, lå Milfheim, med frost og tåke. I den andre enden lå staken og lurte, men han var underlegen, og kunne ikke trenger inn i fittens rike. Han var kald og bitter, men X visste råd.

Isen smeltet ved X sitt ord. Dråpene formet vesenet vi idag kjenner som mennesket, men en enslig dråpe unnslapp skjebnen og rømte avgårde for seg selv. Mellom ørsmå, vibrerende fittestrenger skapte dråpen et vidunderlig sted ettertiden aldri har sett maken til. Ingen uttrykksform eksisterende på tiden tiden tilstrekkelig nok til å beskrive skaperverket, men i ettertid har X innlemmet meg i den urgamle filosofien, og stedet har blitt kjent som fittenirvana. I perfeksjonen vokste det også fra intet frem et annerledes kvinnemenneske; Pamela.

Brystene hennes duvet, og fittesaften hennes rant som elver gjennom verden, og slik fant menneskene tilfredstillelse med hverandre. Hun var ganske snart komplett, og ga seg umiddelbart til å slikke de salte, desperate menneskene som fantes omkring henne. Hun fant fort ut av bare kvinnen var verdig hennes tunge, og dermed distanserte hun seg fra det mannlige kjønn og skapte de fantastiske figurene vi idag kjenner som lesbiske. Behovet for tilfredsstillelse kunne ikke lenger mettes hos mennene, og de gav seg derfor også i kast med hverandre – noen oralt, noen analt.

Überkvinnen Pamela fikk ikke barn med seg selv, men mens hu lå og sov, begynte hun å svette, og fra blomsten mellom bena hennes ploppet det ut utallige frø som spredde seg utover i verden og slo spirer. Svetten hennes dannet havet og innsjøene, og vegetasjonen vokste seg stor og frodig fra frøene hun hadde sådd. I bildet av fitten hennes ble verden perfeksjonert, og hun begynte å svekkes. I dag er hun bare en skygge av seg selv, men vandrer fortsatt hvileløst rundt i fittenirvana i vente på at syretryne en dag skal oppnå fittenirvana og tilfredstille henne inn i evigheten.

I dag dyrkes den norrøne fittologien av en liten gruppe nordiske, ariske satanrockere.  I hemmelighet har også deler av denHelligeTreenighet() hengitt seg til de hedenske skikker for å bedre sin egen kunnskap i et altfor lite utforsket felt. Fitteforskningen min gjør store framskritt, og høster omtaler som fremragende og revolusjonerende. I visshet om at jeg allerede er langt på vei, fryder jeg meg og drikker en flaske purt fittebrygg for å gjøre veien dit enda kortere.