Fortvil ei, edle lakei.
Verden skal ikke lenger være mitt fengsel, jeg skal bruke kraften til å starte på nytt, og verden vil ikke lenger skånes for min grusomhet, den vil skjelve i buksene og tisse på seg av frykt, for jeg er syretryne(), den fittefikserte samaritan, og jeg kaster ikke inn vaskekluten for et usselt kvinnfolk eller frykter å se virkeligheten i øyenene. Verden er her, ikke der, og ikke der borte. Vi trenger ikke late som vi ikke har peiling. I skyggene skjuler fittene seg, men de kan ikke gjemme seg lenger. Vi skal lokke dem ut med ild, katt og vannpipe.
Nåværende status er ikke særlig oppløftende. En forbigående, om ikke vedvarende negativ holdning til lovet, omgivelsene og fremtiden preger tankene mine. Likevel kan tilstanden min enkelt beskrives, og den umiddelbare løsningen vil ganske enkelt være å snu baken til og be skjebnen daske stumpen til man hyler av ekstase. Ingen diffuse, jordnære latterligheter skal hindre meg i å forvolde verden skaden jeg har blitt derivert, for det eneste jeg bryr meg om er rumpa mi.
I fittens navn, man kan da ikke gi opp en geskjeft som får fremmede, middelaldrende kvinner til å vibrere mellom bena. Hjertet mitt er ikke lukket, det finnes ikke. Ingen tro finnes i meg, ingen fantasier, bare kreativiteten og tanken. Det er ingen meg, det er ingen deg. Vi kan velte lyktestolpene på våre drømmers vei, kjøre bekymringsløst og hensiktsløst over de grønne engene hvor vi spilte forball da vi var barn, heve storlaksen i hvert kast mens ny musikk strømmer ut av høytalerne fra steinveggen bak oss.
I virkeligheten er jeg herre over et slags dvergfolk som har noen syke ritualer hvor de sloss med pinner. En gang ble jeg forsinket til å overvære det, ettersom jeg stod og diskuterte med den blinde naboen om han egentlig bare var en vanndemon, men han argumenterte med at han bare hadde sniffa kokain på barneskolen, og derfor ikke kunne klandres. Veien gikk ikke lenger over fjellet, så jeg lot meg flyte gjennom kloakken. Inni meg visste jeg at dette bare var et nødvendig steg å ta – at veien mot reinkarnasjon måtte gå gjennom verdens avfallssluse – og det beroliget meg.
Da jeg kom tilbake hadde dvergene klart å ta livet av halvparten av seg selv, og kors stod over hele plassen som minner om hvert enkelt mindreverdige, kortvokste menneske med dårlig holdning og fokus. Utfordret selv massene med min egen pinne. De visste jeg ville vinne, men de kjempet likevel. Hvorfor? Det var fint. Modellene som ventet på sidelinjen hadde deilig sex med meg, men jeg kunne bare tenke på meg selv. Hva betyr dette?
Ingen grunn til å fortvile, mine dager er ikke talte. Det vil komme nye kvelder og det vil komme nye netter hvor vi kan fortære edle substanser og nyte saftene av våre frukter sammen, men først må de gamle hviskes ut. Viskelæret har jeg rotet bort, arket snus og vi begynner å tegne på den mørke siden. Vi kan ikke se det, men det gjør ondskapen mye tydeligere, og vi skal feste helt til sola står opp. Vær med meg, for vi skal på nachspiel.
Adjø, fitte.
Hvorfor universet gidder å eksistere er kanskje det viktigste spørsmålet man kan stille seg, men hvorfor det gidder å bruke energi på oss er av enda større betydning. Ikke stol på menneskene; de er vanskapte speilbilder av sider ved deg selv du ikke klarer å vedkjenne deg. Ingen skiller seg ut, ingen av dem vil forstå deg. De er innerst inne bare refleksjonene av ditt eget sinn. Forræderske, ubarmhjertige og onde. Ikke slipp dem inn, ikke la dem herje med deg, for det er ikke meningen at vi skal leve i illusjonene våre. Vi må ut av dem.
Ikke begi deg ut på noe du veit du ikke klarer å vende helskinnet tilbake fra. Aldri sett din lit til mennesker, de har ikke gjort seg fortjent til det. Ikke la eksterne impulser styre deg. Se etter det meningsfulle i alle ting. Dykk mye dypere enn du har gjort før. Ikke vær redd mer.
Epoken som aldri begynte får fungere et håpets farvel og invitasjonen til tomheten i mitt sinn. Advarselen du får servert nå burde være nok til å skjønne hva du burde gjøre, og hvilken vei du burde ta. Valget er ditt, men ikke la det ødelegge deg. Mennesker er virus. Knus dem, spis dem til middag, lag gjødsel av dem – hva enn som kan tilfredsstille deg – la dem bare ikke få mer innflytelse. Fitten er hva betyr noe. Innse det, og la budskapet synke inn, for profetens skute er nå senket, og synker videre nedenom nye horisonter.
tretten svaner
ankommer helvetesporten om fem minutter
ankomsten kan bli en fargerik affære
vennligst ta plass for ilandstigning
du kan ikke gjemme deg nå
utenfor min hørsels horisont
ligger stjernene og måkeskrikene tett
mørket knitrer i høytaleren i mitt hode
men vil ikke vise meg med hvilken kjole
siamesiske druer maler røde spor i snøen
med ditt avkoms defekte avfallssluse
men du venter hjemme
vi er vakrere nå
vi er borte
tretten svaner hvisker løgner om kvelden
lister seg stille over vannet,
tripp tripp tripp.
borte.
Om å bygge kjærlighet på innsikt
Man kommer til et punkt i livet da man innser hvilke aspekter ved det som egentlig gjør det verdt å leve. Dessverre er det slik at når man først har funnet nettopp det som innehar den virkelig store verdien, vil livet med tiden gjøre sitt ytterste for åpenbare dine svakheter, bringe ditt virkelige jeg til overflaten, og rive hele din verden brutalt fra deg. Hvis man først har funnet det som er ment for en, er det visst ikke ment at man skal beholde det. Det rives i stykker, sakte men sikkert, før det forlater deg for all overskuelig framtid.
Innser nå at tiden jeg har brukt med deg ikke har vært noe annet enn en helbredelsesprossess for deg. I min lille boble har jeg vanskelig for å forstå hvem du egentlig er, men jeg skjønner at du er stor, og mye viktigere enn noen av oss noensinne kan være.Sjelen min solgte jeg til deg, men den har vært et simpelt verktøy for å forbedre din posisjon, slik at du kan kjempe for det som er meningen skal være. Forsøkene mine for å prøve å forstå deg har vært nyttesløse, og bare ført til min egen ruin.
Det er ikke meningen at sånne som meg skal forstå. Det er slik det må være, at kreftene som tillater oss å være, alltid må forbli, og at vi mennesker er svake, og ikke har noen reell innvirkning utenom oss selv, vi må forgå. En del av meg sier meg at du også er tilnærmet mennesklig, selv om du fremstår som noe langt større og mektigere. Derfor håper jeg du skjønner hva løfter om troskap, kjærlighet og omsorg betyr for oss dødelige, og hvilke konsekvenser det får for et svakt sinn når det eneste som holder det oppe, rives rått, ubarmhjertig og kaldt fra oss.
Du klarte å lure meg og overbevise meg om at det ikke var tilfellet, at du faktisk aldri ville forsvinne fra livet mitt. Du overbeviste meg om at vi var en del av noe større, at skjebnen hadde en innvirkning, og at det var oss som skulle være. Du har betrygget meg, gang på gang, at uansett hva som skulle skje, ville du alltid være en del av livet mitt. Du har betrygget meg om at du alltid ville bry deg, at vi skulle komme oss gjennom alle problemet som skulle dukke opp sammen. Du lovde meg vennskapet og kjærligheten din.
Alene i mørket fremstår verden ikke som annet enn tomheten, og man kan ikke se lyset om det skinner en inn i øynene. Etterlatt, nedbrudd og jævlig innbiller man seg at verden er fint sted, men jeg klarer det ikke lenger. Nå er jeg mer død enn levende, og jeg sprer sykdom til omgivelsene mine. Jeg er bare et menneske, jeg er sjelløs og ødelagt av nyskjerrigheten og fasinasjonen minfor det fjerne, gjemte.
Jeg skulle ønske jeg hadde dine øyne, så jeg kunne se i mørket, men jeg kan ikke lenger se, jeg er blind, og ikke den sterkeste lyskilde vil komme i nærheten av det du betyr for meg. Jeg kan aldri komme i nærheten av deg. Jeg har vært lenket av en illusjon jeg burde skjønt ikke kunne være mulig. Livsgnisten har forlatt meg, motivasjonen min er borte og potensialet mitt er redusert til det ynkelige nivå jeg fortjener for å ha dirket opp låsen til døren nøkkelen min ikke passet til.
Etter du forsvant burde jeg skjønt at du lekte med meg, men jeg har vært blendet av deg og din storhet. Hver gang jeg har vært på nippet til å gjøre slutt på elendigheten, har tanken om deg vært det eneste som har holdt meg oppe. Hvis du evner å huske noe som helst av det jeg har sagt til deg, hadde du skjønt at en tilværelse uten deg er uten mål, mening eller håp. Ingenting trøstende ord, velmenende råd eller støtte fra ”venner” hjelper når man mangler det ene som betyr noe – å være overbevist om at man er blant de utvalgte har fått servert universets oppskrift.
Etter alle løftene dine klarer jeg ikke se hvordan du har samvittighet til å la meg falle i grus, for det er det jeg gjør. Det er vondt å innse at du ikke bryr deg lenger.Det jeg ikke kan forstå er hvordan du kan bruke så lang tid på å trollbinde meg, gjøre meg avhengig og få meg til å elske deg, for deretter å la simple, jordiske illusjoner motarbeide det som er ment å være. Det er umulig å akseptere at alt du har sagt bare har vært et spill for galleriet. Av alle mennesker burde du vite hvordan det føles å være alene.
Det gjør vondt å se hva du gjør. At du lar deg manipulere til å ta ordre fra baksiden av vår eksistens, men ikke bruker det til hva du har sett skal være. Det finnes ingen verden uten deg. Det finnes ingen mening. Du snakket om at skjebnen allerede hadde bestemt hvordan det skulle være, men at man kunne kjempe mot den om man ville. Jeg kan ikke forstå hvorfor du kjemper mot den. Jeg har gjort mye dumt, men jeg kan ikke se hva jeg har gjort for å fortjene at skjebnen min kastes på havet og drukner.
Etter uendelig mange forsøk på å skrive noe fornuftig til deg, avslutter jeg nå min feilslåtte innsats for finne mening i tilværelsen med disse ord. Innerst inne vet vi alle at det eneste vi kan gjøre, er å gjøre verden til et bedre sted for menneskene rundt oss, slik at de kan skape seg en slags illusjon om hvordan livet burde være. Min illusjon er nå knust, jeg har blitt en byrde for verden, og jeg fjerner meg og forlater denne i visshet om at jeg ikke lenger kommer til å forvolde mer skade i den.
Vær forsiktig med å bygge kjærlighet på innsikten – det er ikke slik det skal være.
Fittepop, sjalusi og konsekvens
Mongofjes, min antatt puppefikserte medblogger, forteller i sitt siste innlegg om sine tanker om den store, ukjente X. Hvis man skal være grammatisk korrekt, omtaler man alltid X med stor bokstav. Å late som noe annet, ville bare ende med at man ikke er kvalifisert for noe annet enn iscenesatt fitte, og det er vel ikke noe å trakte etter. Årsaken til skrivemåten bunner i tanken om at X er opphøyd og uoppnåelig, og at ved å gjøre X stor på papiret, vil den samlede innsatsen på liten skal øke makten og innflytelsen på den universelle plan.
Ifølge vår trofaste, smarte og smakfulle nyhetsanker, VG Nett, skal puppekongen Christer Falck ha avsluttet linjen han har tegnet med glamourmodellene i spissen, og begynt å fargelegge med andre typer artister. Føler en viss skepsis, men av erfaring veit jeg at gubben har meget god musikksmak, og jeg har selv opptil flere cd-er gitt ut på plateselskapet hans, men han er tosidig. Høyresiden preges av økonomiske motiver, mens veien til ekte orgasme er veldig kort til venstre. Veien leder vanligvis direkte til frelse, men noe skurrer.
Logikken svikter, ettersom jeg ikke kan skjønne hvordan det i hele tatt er mulig å nappe løken med venstrehånden, iallefall ikke til synet av en dukke. Hovedpoenget, deriverer X, er likevel at moderne musikk er oppbrukt, og at omleggingen hans i beste fall kun vil føre til kortsiktig økonomisk gevinst. Gubben egentlig bare burde legge skoene på hylla, svømme til en øde øy og sole seg i gjenskinnet fra glitterpuppene modellene han omgir seg med, bli brun, nyte de modifiserte blondinekroppene og tjene seg søkkrik på innbilte seksuelle erfaringer han kan bruke til å finne bedre kjøtt når han klarer å rømme fra øya.
Vår rustne verden er dessverre bygget på dette prinsippet om at kortvarig, materiell glede skal være målet i livet vårt. Av tittelen på bloggen min, er det jo ganske åpenlyst at folk flest tar grundig feil. Falske gleder er en naturlig del av livet, men vi må være forsiktige, så vi ikke fyller begeret til randen med dem, for en livsstill bygget på penger er ikke verdt å forfølge med mindre man bruker alle pengene sine på horer. Fitte er åpenbart den eneste utveien. Vi trenger fitte. I uhorvelige mengder. Vi må utvide horisontene våre, og søke tilfredsstillelsen som venter på andre siden.
Havner man i uføret, er kreativiteten og evnen til amøbeanalyse nøkkelen til å kjempe seg tilbake i livet, og nettopp her kommer prostitusjonen inn i bildet. Å bedrive offentlig hor vil alltid være det ultimate middelet for å gjenoppnå statusen man hadde før hijaben kom inn i bildet. Lene Alexandra revolusjonerte kroppsbildet til det positive for jenter langs hele kysten og i innlandet med sin puppeprostitusjon, og gjorde livet for en fittejeger som meg et par hakk lystigere.
I ettertiden har utallige løsslupne fitter som er misunnelige på glamourmodellen suksess, tilbudt sine tjenester til meg, men jeg har stått i mot, og fremstår sterkere enn noensinne. Når trenden først er etablert, velter det over med overkåte, oppmerksomhetssyke, deilige babes med et sykelig behov for å blotte melonene for allmennheten. At lysten ikke melder seg, er ganske enkelt bare et tegn på mangelen av det vesentlige, nemlig målet mitt. Dette kan jeg trygt påstå med bakgrunn i mine egne erfaringer med silikonbabes og tilfeldig sex uten kondom.
Innledningen min begynte med å fortelle om X, og derfor føler jeg det også er på sin plass å adoptere filosofien, tilpasse den anledningen, tilberede og servere den på fittefatet slik det alltid har blitt gjort. Mongofjes nevner det ikke, men kreativiteten er et av de viktigste aspektene ifilosofien ved X. Konklusjonen er derfor enkel: Christer Falck kan kaste inn vaskekluten, for han kan ikke overgå med i mine skitne fantasier.
Drastiske virkemidler er nødvendig i ekstreme situasjoner. Folket er lei av åpenbart, kjedelig kroppsfokus. Vi trenger underholdning på et mer tilfredsstillende nivå. Mykporno er omtrent like underholdende som seksuell interaksjon med paraply som beskyttelse; man kan late som følelsen er der, men det er bare en illusjon. Å bruke puppene er ikke nok. Man må ty til det i midten mellom bena; fitten og klitten og resterende uttrykk som rimer.
Innimellom finner man musikalske fitter, men de er sjelden vare, og ytterst få tilbyr visuelt deilige inntrykk i samme pakken. Møter du noen gang en slik fitte, burde den tas godt vare på. I dag er problemet at vi ikke bryr oss nok om fittene våre. Vi vedlikeholder ikke muskelmassen, slik at man ikke kan stramme god nok til når vi prøver å nå de høyeste tonene.
En nødvendig konsekvens av misligholdt fitte vil være sure, bitre fjortisfitter uten respekt for melankolien og dens verdi i nachspielsammenheng, og som ikke respekterer og overholder deres viktigste oppgave i samfunnet – å tjene mannen og hjelpe han opå hans vei mot fittenirvana. Unntakene finnes dog, og jeg må si meg mektig imponert over hvor godt frontfigurinnen i denne gruppen holder seg. Creds, grandmotherfuckers. Min fitte skal også være like sporty, slik at jeg også kan underholdes på mine eldre dager.
Fittepop vil bli fremtidens hippeste musikalske uttrykk, men patentet er for lengst tatt av meg, så fjærkreet kan gå og legge seg.Vi burde lære oss og synge. Slik, og bare slik, vil falken spisse klørne mens han folder ut vingene og tar av mot de utallige fitter som venter bak solnedgangen, og blir selve effekten bak horisonten og dens erotiske påvirkningskraft. Vi forenes – i fitten, horisonten og evigheten med musikalske fittemodeller ved vår side, uansett alder.
Regjeringen, hijabsaken og superbrillene.
Beretningen om mormonerne stammer fra Joseph Smith, grunnleggeren av Siste Dagers Hellige, som mormonerne også liker å kalle seg. Mormonerne er kristne, men ikke i ordets rette forstand, fordi troen skiller seg fra katolisismen og protestantismen på flere punkter.
Organisasjonen kan best beskrives som et pyramidespill hvor de øverste religiøse lederne stikker av med ufattelige mengder penger i bytte mot løfter om guds kjærlighet.Den hellige treenighet består også av et menneske, monoteismen er har blitt erstattet av en slags syk, men helt naturlig, sex-fiksert polyteisme og retningen høster om mulig enda mer kritikk og fremstår ufattelig mye mer usaklig og fantasifull enn religion ellers.
Åpenbaringene en bibellesende, religiøs og bedende bondegutt påsto å ha hatt danner grunnlaget for en religiøs retning som i dag har millioner av tilhengere. Mormons bok, de hellige skriftene deres, ble oppdaget av Smith selv. Han høster profetstatus etter å visstnok ha blitt åpenbaret et sett gullplater av engelen Moroni. Disse dannet grunnlaget for troen, men det var ikke snakk om at de fremtidige tilhengerne skulle få muligheten til å se på disse selv.
Skriftene var på et uforståelig språk, og Smith begynte smått å bli litt fortvilet over at drømmen hans om åndelig verdensherredømme stod i fare for å gå i grus. Mirakelet lot derimot ikke vente på seg. Smith hadde helt glemt gaven engelen hadde gitt han, men klarte ved hjelp av denne gaven, som best kan beskrives som et par superbriller, å tyde det uforståelige sammensuriummet han hadde fått presentert.
Etter dette tok engelen gullplatene med seg tilbake til himmelen, i frykt av at andre skulle oppdage at Smith egentlig bare var en mentalt forstyrret, veldig kreativ, framsynt, rastløs og maktsyk sjel. En optikerspire grodde nok også i han, men den edle kunnskapen om gudommelige briller har nå dessverre gått tapt.Er generelt skeptisk, om ikke hånlig, til religion, men mormonerne er jeg mer positiv til.
Ifølge historisk korrekte og ubestridelige mormonske fakta, elsket to tilfeldige gudeskikkelsene hverandre, og de hadde guddommelig sex ute i verdensrommet. Dette ledet naturligvis i et uønsket svangerskap, som skapte mormonernes himmelske far. Ettersom jeg selv er profet, vil jeg kommentere og rose en slik fortelling. Fantasifulle sexhistorier selger. Akkurat det er årsaken til at denne fikse, fullstendig virkelighetsblottede idéen har klart å samle så mange tilhengere.
Det jeg derimot ikke liker særlig godt, er håndteringen av hijabsaken. At det finnes mennesker som presterer å i det hele tatt ta opp diskusjonen, og innbille seg at det vil være mulig å endre samfunnet vårt til å ta hensyn til folk som tror på eventyr, er latterlig nok i seg selv. Sannheten åpenbarer seg nå for oss, og vi intelligente, oppegående, reflekterte mennesker burde nå utvise ekstrem forsiktighet, fordi vi står på trappen til en potensiell livsfarlig situasjon i det intellektuelle Norge.
Darwin Awards burde etter en av mine leseres mening vært tildelt enkelte på stortinget som ikke klarer se virkeligheten uten tjukke cola-briller med “snill” skrevet utenpå. Faktum er at flertallet av norske politikere også har gått til anskaffelse av et par slike superbriller, ikke bare enkelte. Egentlig er det bare beint fram forkastelig at våre demokratisk valgte ledere isolerer virkelighetsoppfatningen sin utelukkende så langt brillenes synsrekkevidde tillater dem, og fører det norske folk bak lyset.
Regjeringens håndtering av hijabsaken forteller oss én enkelt ting – at politikerne bør vurdere å skifte optiker. Flertallet av oss er dumme, men nå har vi blitt kraftig undervurdert. Å bære byrden av å være blind er relativt alvorlig, og rammer uheldigvis noen av oss, men å gjøre antakelsen at hele det norske folk har svekket syn er ufattelig mye verre. Vi er dumme, men ikke stokk dumme. Politisk redaktør i VG er regelrett feig når hun ikke presterer å komme med annet enn en forsiktig oppfordring til sosialisthelvetetet i regjeringen til å fortelle sannheten.
Representanten fra regjeringen sitter i skrivende stund på offentlig TV og anklager oss for å bruke en kilde som ikke har full innsikt i saken, og at opposisjonen burde beklage. Alle andre enn regjeringa selv ser hva dette egentlig handler om. Vi har ingenting å beklage. Man bør alltid være stor nok til å innrømme at man har tatt feil, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Er det bare meg, eller fortjener vi vesentlig mer oppegående mennesker til å representere oss? Vil vi virkelig akseptere å bli ført bak lyset?
En regjering bør for faen ha mot nok til å innrømme sine egne feil. Bevisbyrden ligger på dem, ikke oss. De godtok hijab mot folkets mening. Hemmelige dokumenter er hemmelige fordi vi ikke skal vite om de. Å bortforklare seg duger ikke. Enkelt og greit.Vi blir mentalt bakbundet som en saueflokk, og politet er ikke der for å hjelpe oss, fordi justisministeren må gå planken for å skåne statsmininsteres gode navn og rykte, og kan ikke forsyne oss med den fysiske beskyttelsen vi trenger.
Hjelp oss med den mentale, den som kan. Den finner vi ikke i regjeringen vår.
Norrøn fittologi
Etikken settes på spill når jeg her presenterer en relativt uortodoks vinkling på fitten. Hvis det skal være mulig å skaffe seg en total oversikt over fitten, må det historiske aspektet også inn i bildet, og helst også inn i skolen. Dermed vil man øke allmuens kunnskap om hvordan skaffe seg, bruke på best mulig måte og respektere dens funksjon. Mine egne selvmotigelser hagler når jeg nå i et svakt øyeblikk hengir meg til ikke-realistenes felt, men mitt intellekt tillater meg å arbeide også innen felter jeg ikke har særlig kunnskap om.
Norrøn fittologi er den fittelæren som var utbredt i Norge og Island i tiden før verden ble forpestet av religion. Snorre Snurrekuk beretter at fortellingene og forestillingene om fitten ikke utviklet seg over tid, men ble skjenket fire av mine forgjengere, deriblant han selv, gjennom en mektig og gudommelig derivasjon fra den store, ukjente X. I senere tid har derimot medprofetenes og hans egne skrifter gått tapt, visdommen har forsvunnet og mennesket vandrer igjen rundt i et goldt, øde landskap uten mål, mening eller fitte.
Ovenfor portretteteres de første tre hellige profeter av X, mens Snorre ikke rakk det på grunn av en penere middag med en hedensk hore. I gjengjeld kan han fortelle oss historien om fordums fitte med stor fortellerglede og entusiasme.
I følge den norrøne skapelsesmyten fantes det i begynnelsen kun idéen om kjønnorganene. Det eneste som fylte universet var fitte og stake. En dag gikk fitten lei av å bare være en idé, og preinkarnerte seg som byggesten i verden hun så gjerne ville være en del av. Nord i riket hun skapte da hun ofret sin udødelige evighet for å tillate menneskets fødsel og tilfredstillelse, lå Milfheim, med frost og tåke. I den andre enden lå staken og lurte, men han var underlegen, og kunne ikke trenger inn i fittens rike. Han var kald og bitter, men X visste råd.
Isen smeltet ved X sitt ord. Dråpene formet vesenet vi idag kjenner som mennesket, men en enslig dråpe unnslapp skjebnen og rømte avgårde for seg selv. Mellom ørsmå, vibrerende fittestrenger skapte dråpen et vidunderlig sted ettertiden aldri har sett maken til. Ingen uttrykksform eksisterende på tiden tiden tilstrekkelig nok til å beskrive skaperverket, men i ettertid har X innlemmet meg i den urgamle filosofien, og stedet har blitt kjent som fittenirvana. I perfeksjonen vokste det også fra intet frem et annerledes kvinnemenneske; Pamela.
Brystene hennes duvet, og fittesaften hennes rant som elver gjennom verden, og slik fant menneskene tilfredstillelse med hverandre. Hun var ganske snart komplett, og ga seg umiddelbart til å slikke de salte, desperate menneskene som fantes omkring henne. Hun fant fort ut av bare kvinnen var verdig hennes tunge, og dermed distanserte hun seg fra det mannlige kjønn og skapte de fantastiske figurene vi idag kjenner som lesbiske. Behovet for tilfredsstillelse kunne ikke lenger mettes hos mennene, og de gav seg derfor også i kast med hverandre – noen oralt, noen analt.
Überkvinnen Pamela fikk ikke barn med seg selv, men mens hu lå og sov, begynte hun å svette, og fra blomsten mellom bena hennes ploppet det ut utallige frø som spredde seg utover i verden og slo spirer. Svetten hennes dannet havet og innsjøene, og vegetasjonen vokste seg stor og frodig fra frøene hun hadde sådd. I bildet av fitten hennes ble verden perfeksjonert, og hun begynte å svekkes. I dag er hun bare en skygge av seg selv, men vandrer fortsatt hvileløst rundt i fittenirvana i vente på at syretryne en dag skal oppnå fittenirvana og tilfredstille henne inn i evigheten.
I dag dyrkes den norrøne fittologien av en liten gruppe nordiske, ariske satanrockere. I hemmelighet har også deler av denHelligeTreenighet() hengitt seg til de hedenske skikker for å bedre sin egen kunnskap i et altfor lite utforsket felt. Fitteforskningen min gjør store framskritt, og høster omtaler som fremragende og revolusjonerende. I visshet om at jeg allerede er langt på vei, fryder jeg meg og drikker en flaske purt fittebrygg for å gjøre veien dit enda kortere.
Amøber, evolusjon og kreativ røyking
Amøbenes skjulested har lenge vært gjemt fra meg, men i det siste har tilstedeværelsen av uintelligente mennesker økt noe helt vanvittig. Nyhetene har ikke lenger noen reell verdi, for medias hensikt har vridd seg mot å skape sensasjon, fremfor å fremme viktige saker og føre saklig debatt. Det går ikke en eneste dag uten latterlige utspill, meningsløse, ugjennomtenkte og uintelligente påstander skaber rabalder uten like. Vi skyter, banker, lemlester og påtvinger medmennesker vrangforestillingene våre, med et slags sykt håp om at verden skal bli et bedre sted å være når man river den i stykker og lar idiotien ta overhånd.
Vi synes det er veldig gøy å dele ut priser for fremragende prestasjonen innen både idretten-, musikkens- og filmens verden, men etter i mine øyne finnes det bare en pris som er verdt å dele ut i dagens samfunn. Darwin Awards har innsett at behovet for en offisiell eklæring som viser mennesker hva de burde gjøre dersom de er dumme. Nominasjonen til prisen er streng fordi den ifølge darwinawards.com skal forbedre menneskets genom ved å eliminere seg selv og sin egen idioti. Utvelgelsesprossessen er møysommelig og streng, men alle raser, kulturer og klasser i samfunnet får lov til å være med og leke.
Vinnerne av prisen må tilfredstille en rekke krav jeg ikke skal gå nærmere innpå i denne sammenheng, annet enn de fleste som mottar prisen allerede er død, og at ytterst få derfor er i stand til å motta prisen. En må også utvise en eksepsjonelt dårlig dømmekraft og mangel på logisk tankegang for å tilføre sin egen død nok underholdningsverdi til at folk skal få et utbytte av det.
Imidlertid har jeg ikke veldig store problemer med å finne mennesker som tilfredstiller de fleste kravene prisen stiller. Ettersom det kreves en viss hjernekapasitet for å skjønne hva jeg i hele tatt snakker om her, utelater jeg ikke detaljene om hvem jeg mener, for det ville jo kunne føre til at noen ikke følte seg krenket. Hihi. Den lille, harde kjernen som nekter å tro på at vår tid største helt, Barack Obama, er født i Amerika hadde enkelt kvalifisert seg dersom det skulle vært opp til meg å bestemme.
Når det er sagt, betyr dette nødvendigvis at jeg bare bygger opp under det faktum at denne bloggen ikke akkurat er kjent for å hylle mennesker for deres intelligens og kreativitet, men hva er vel en regel uten unntak? Islam viser seg nok en gang som den krenkende og kvinnediskriminerende vrangforestillingen den er, og dagen min burde egentlig vært spolert for lenge siden av negativiteten som fyller meg når jeg i all min oppgitthet spyr av menneskeheten.
Latteren stod derimot i taket da jeg imorges observerte at både VG og Dagbladet i sine nettugaver hadde denne fyren som hovedoppslag. Igjen aner jeg håp for verden, selv for innrøykte unggutter med fritidsproblemer. Kanskje vi også klarer å samle nok mennesker til å lage en pris til ære for de religiøse også.
Å røyke katten sin må være noe av det mest kreative jeg har vært borti, og å arrestere en fyr med en hjernekapasitet som tillater han å gjøre noe sånt, burde i seg selv kvalifisere til at noen burde fjerne politimennene fra kartet. Hjemmelagde piper er også alltid morsomt, og jeg må applaudere Acea Schomaker, for at han allerede i en alder av 20-år har innsett at skomakeryrket ikke er særlig innbringende, og heller satser på en karriære innen intern stoner-humor.
Vi burde alle sette oss ned å røyke den overhissige katten vår, le av dyrebeskyttelsen og oppføre oss som barbarene og jødehaterne vi egentlig er, og håpe på mediene kommer med flere slike gladsaker i fremtiden.
