Islam, fantasi og fravær av fitte.
Imamen Mehboob-ur-Rehman har befunnet seg i Norge i snart 25 år, men kan fortsatt ikke et kvekk norsk, og må derfor bruke tolk når han gjennom et intervju i VG Nett skal prøve å overbevise det norske folk om at han ikke prøver å snikislamisere landet vårt. Jævli gått sakt. Intensjonene hans er jo krystallklare – vi skal ikke snikislamiseres – vi skal islamiseres åpenlyst og fremfor øynene på alle og vi skal ikke protestere eller stille spørsmål ved det som skjer.
Lovverket vårt, ytringsfriheten og fornuften skal tilsidesettes og erstattes av middelalderske skikker og vrangforestillinger basert på profeten Muhammeds eventyrfortellinger. I fordums tid måtte folk overbevises med sverdet, i det moderne samfunn går derimot prosessen kjappere, og er uhyre mer sofistikert. Troen på en gud er intet mindre enn et konstruert uttrykk for vår egen svakhet, og har ingen annen funksjon enn å trøste oss når håpløsheten innhenter og og vår begrensede forståelse for universet.
Å tro på fantasifigurer kan være en fattigslig trøst, men er i mange tilfeller ytterst nødvendig. Ikke alle er sterke nok til å takle at vi er underlegne, at vi bare er en bitteliten bit av helheten, og at vi ikke har noen som helst mulighet for å forstå. Religion er på den måten veldig bra for noen, men vil i verdenssamfunnet fungere omtrent like dårlig som kommunismen. Oppegående, fornuftige, religiøse mennesker ville kunne leve i harmoni med resten av verdenssamfunnet, men verden er ikke ideell.
Den er full av maktsjuke, onde mennesker som skal påtvinge sine svakheter på andre, sterkere mennesker som klarer å takle meningsløsheten på egenhånd, og ikke trenger å sette sin lit til massenes konstruerte, betryggede stabiliseringselement. Vi finner ikke løsningen på verdens problemer ved å være redde – å hengi oss til religiøse tradisjoner og skikker - vi finner det gjennom fornuften og gjennom å være fryktløse og utfordre evigheten sammen som intelligente, kunnskapssøkende mennesker.
I Norge er vi for arrogante til å innse faren ved å la fornuften utfordres av mennesker som ved sine fulle fem klarer, med en seriøs tone, å forsvare at samfunnet deres er basert på en eventyrbok fra en tid da vi fortsatt trodde på tusser og troll. Et system som ledes av de maktsjuke, og som korrigeres etter deres ønsker og behov. Islam spesielt, men religion generelt, er ingenting annet enn et diktatur i religiøs forkledning. Du får ikke ha egne meninger, du skal undertrykkes og underkaste deg illusjonen menneskene i mektige posisjoner bestemmer at du skal ha.
Vi står på dørtrappen til store oppdagelser. Vi kan muligens være i stand til å løse alle problemer religionen prøver å finne svar på, men aldri kommer til å finne. Men det vil ikke ikke skje så lenge majoriteten av verdens befolkning hengir seg til forhistoriske, fordummende trossett. Vi må vite, ikke tro. Vår viten om verden har vokst frem fra 1600-tallet. Newton hadde viten om verden – Muhammed hadde kunnskap om hvordan underkaste seg mennesker.
Noen vil kanskje stille spørsmål ved hvor fitten blir av i dette innlegget. Fitteguiden har tidligere gitt klart uttrykk for at fitten kun tildeles intelligente, akademiske mennesker. Sharia betyr “veien til vannhullet”, og der skal du drukne i illusjonen om at noen passer på deg, og du skal ikke stille spørsmål om hvorfor du må drukne. Forfølger man en slik tro, er man enkelt og greit ikke intelligent nok til å få seg. Ikke så rart heller, egentlig, når man gjør sitt ytterste for å pakke den inn.
Tenk selv, for faen. Vi er ikke født hjernedøde.
Fitte, homofili og frihet
Ordet vokser som ugress og innkapsler menneskers svake sinn i fitte. Altfor lenge har fraværet av religiøse åpenbaringer torturert mitt sinn, og i de sene nattetimer er jeg fremdeles våken, for jeg vært tynget av tanker jeg ikke har klart å tenke. X er nådig, og kommer til meg, nå, i nødens time. Forholdet mellom tonene min bevissthet kan tilby gjenspeiler ikke lenger dissonansen mellom mitt menneskelige skall og mitt kall, for vi har blitt ett.
Han lar profeten smake saftene han hungrer etter. Han kommer med budskap om tilfredstillelse, åpenhet og oppblomstringen av den frie tanke. X deriverte nettopp til meg at han har tatt standpunkt i homofilisaken. Budskapet mitt har slått rot, men en kriblende følelse under kragebenet mitt forteller historien om en rastløs sjel, som ikke helt ser seg fornøyd med egen innsats, men som er velsignet av krefter målestokken ikke kan måle. Lenge har jeg ventet på dette svaret, for de svake sjelers behov for forståelse er enormt, og kan ikke alltid tilfredsstilles av profetens ord. Dette er nå over.
Han har mot til å fortelle verden hvem han er. Han forstår at han må gi samfunnet fuckefingeren, og heller stappe den inn steder hvor det er behagelig. Vår eneste oppegående økonomisk drevne samfunnstopp er entusiastisk, og viser tendenser jeg omfavner ettertrykkelig med glede, latter og sang. Vi skal synge en sang, sammen, om penger, eng gang, når jeg også blir rik. Mennesker jeg tidligere har foraktet utviser begeistring over tilintetgjørelsen av illusjonen folk flest har om at noen skal måtte leve livet i et skap. Organisasjoner som hyller innsatsen gis medieoppmerksomhet. Alt tyder på alt verder kommer til å bli et bedre sted å være.
En fitte som avstår fra penetrering er en like god fitte som en løssluppen en. Tilfredsstillelse er målet, verken mer eller mindre, men målet blir ikke besudlet av tidens tunge. Åttlingmoren kan bli fratatt sine barn, men får likevel spille i pornofilm. Hun har ikke hatt sex på evigheter, og saken høster derfor store protester blant teite mennesker verden over. Hun har skjønt det, dere har misforstått. Fitten er byggestenen i vårt samfunn, vårt univers og selve eksistensen. Knus lokket på kisten vi selv har gravd ned. Innse at den eneste veien til frelse går gjennom tilfredstillelse, fitte og den kvasireligiøse veien ved X.
Vi glemmer det viktige. Vi klatrer ut, og legger lokk på tomheten. Vi våger å stå frem. Verden ble plutselig et mye sted å være. Vi kjenner ingen ikke lenger noen begrensninger. Vi må applaudere de sterke menneskers mot og styrke til å omfavne sin egen tro, slik at den appellerer til at andre, oppgående mennesker kan gjøre det samme etter dem.Ved X fryder jeg meg over de unge menneskers mot til å se sannheten i øynene og kritsere dem, og ved X spyr jeg av de utdaterte, dumme menneskers latterlige forsøk på å stoppe spredningen av de gode ord.
Vi finner en kur mot viruset – mot de vantro hedningene, de ignorante, sosialistene, jødene, religiøse, motstanderne av den frie tanke og den kameratslige delegleden. Vi nedkjemper den verste organisasjonen i verden når det kommer til det frie ord. Frihetskrenkende, kontrollerende og økonomisk motiverte idioter. Avskum av verste sort. Tilhengere tilhører den samme kaka. Vi trenger en tankemessig revolusjon.Vi fjerner de falske intellektuelle, de realistkritiske røstene, menneskene med igjensydde øyne som nekter å se realiteten i øyene, ganske enkelte fordi øyenene deres er sydd igjen, og de klarer ikke se det. Vi forfølger de politiske, materialistiske og fordummende kreftene i verden og idiotene i vårt eget land.
Kuren mot viruset er nærtstående.Trappen er overfylt av idioter, men de slipper ikke lenger inn døren til de intelligente og frie menneskers hus. Jeg aner et lite håp om at min innsats kommer til nytte. X deriverer ordet, jeg kan bare takke Sturla og Obama deres innsats, slik at verden vår blir oppmerksom på det. De er heltene som redder verden. De setter en stopper for de nedverdigende ord. De fremstår som menneskelige frihetsgudinner, og i det vi seiler inn mot den nye verden, vil vi skue deres mektige positur, bli lamslått av kraften i deres budskap og hengi oss.
Etter bare noen måneder i offentligheten, har bloggen min nådd uante høyder som følge av ekstremt fokus på det kvinnelige kjønnsorgan, forteller min medblogger. Beskjeden han sender til bloggsamfunnet er viktig, for vi trenger seksualfikserte røster i en tid hvor elendigheten omgir oss på alle kanter. Mangelen på de positive røstene har svertet vårt omdømi lang, lang tid, men når er saken en annen.
En ny tid har kommet, la oss bare håpe den blir.
Død sjel, avkappet hode.
I dag møtte jeg et menneske verdt å dele bruddstykker av livet mitt med. Litt gav jeg henne, resten får hun finne ut selv. Det er enklest slik, ettersom graden av interesse indikerer ganske sterkt hvor kraftig vedkommende engasjerer i det du serverer. Hun virket interessert, og jeg åpnet derfor en sprekk tilstrekkelig stor nok til at hun kunne kikke litt inn, og muligens tvinge seg inn litt dypere hvis hun følte behov for det.
Autoriteter stiller i særklasse når det gjelder å utnytte dette, at mennesker flest følger strømmen, og ikke velger selv å finne ut av hvordan tingene egentlig er. Er man kynisk nok, utnytter man dette til sin fordel på det personlige plan. Objektivt sett ville det vært en svært umoralsk ting å gjøre, men moralen blir igjen bare latterlig å snakke om, ettersom den bare en del av den konstruerte kunnskapen om idiotien selv. Åpne øynene.
Subjektiviteten etser meg gjennom huder, og biter meg i øret når de troende og ikke-troende skriker meningsytringene sine til meg som om jeg skulle har grunn til å bry meg om deres tafatte forsø på å plassere sin egen eksistens blant de unevnelige. Forgifter mitt sinn med usaklig nonsens og vil ha meg engasjert i tullet deres. Hater dere, fra det indre til det ytre. Din fader er ikke min fader.
En sprekk i vår virkelighet blir til et fossefall bestående ikke av vanndråper, men hjernevaskede, døde zombier. Sakte, men sikkert, flyter vi mot vår egen undergang. Et innblikk innenfor sprekken fører i de fleste tilfeller til en automatisert, ukontrollert utvidelse hinsides det intelligente sinns fatteevne. Nyskjerrigheten pirres, men vi overlater oppdagelsesferden til vår herre. Ikke lenger kontroll over utvidelsen av vår egen sprekk. Hun er åpenbart kritisk til min sprekk. Hun er flink.
Vi andre lever ikke. Vi tror det vi får servert, og ser oss fornøyd med det. Vi godtar overhodenes tilsynelatende systematisering av kaoset vår ynkelige sjel befinner oss i. Vi går med hijab. Vi stoler bibelens ord som det rette. Vi hyller herren, skaperen og spaghettimonsteret. Vi lar oss påvirke. Vi tar ikke de latterlige tingene for gitt. Vi diskuterer uvesentlighetene. Vi spiser hamburger. Vi kjører bil. Vi raner. Vi syter når vi mister jobben. Vi lar oss selv forfalle. Vi slikker fitte.
Hverdagen min forsøples av dumme menneskers ufattelige, uproporsjonale og usannsynlige innflytelse over systemet. Middagen min består av avfallet fra fettsugingsklinikken, drinken min består av invalide hunders sikkel. Det er ikke jeg som avgjør det, det er overhodene. Mindre intelligente, men tar opptar desto større plass. Amøber med genfeil, mutasjoner i mennesket, ukontrollert evolusjon. Forventer dere at feilskjæret deres skal lønne seg for alltid? Dere tilhører ikke denne verden.
Tidvis klarer jeg å luke ut idiotene og erstatte dem med personer jeg kan ha meningsfulle konversasjoner med, men store deler av tiden flyter jeg rundt som en ballong. Alle vil stikke hull på den. Hodet mitt penetreres med ørsmå, latterlig svake nåler. Blodstråler av minimalt omfang tilgriser verden, men den ser det ikke at blodet samles opp. Etterlater meg blodspor hvor enn jeg går. Døde mennesker vandrer rundt meg, men de skjønner det ikke.
Pinnsvin klamrer gresset til seg høyt oppe iskråningen, men øglen som sitter i treet lar seg ikke affektere av vannet. Oversvømmelsen vil ikke hindres av en plastikkboks, og kjettingen vil forbli uoppnåelig i klatrekretser og være gul og være kontrasten mot omgivelsene eller bindeleddet som tilbyr linken mellom oss og den virkelige verden. Jeg vil ikke kunne hoppe tilbake, selv om veien går rett frem. Jeg bryr meg om de stakkars dyra.
Blå kjeledress fungerer dårlig som kamuflasjedrakt når naboen freser med moped på bakken og ødelegger habitater til min små skallkledde piggevenner. I den absurde boksen blandes vi ut med malinger i regnbuens farger, og jeg bryr meg ikke lenger om fitte, gud eller hijab. Brente bøker, flerrede hodeplagg og falne kors. Vi trenger ikke vrangforestillingene deres her. Ikke dukk ukritisk inn i sprekken som blir åpnet for deg, flyt bare med det sinnet selv tillater.
Bare koble ut. Inn i det ukjente. Ut av håpløsheten.
Hvorfor følger dere ikke etter?
Svart himmel, rosa bål
Mulighetenes grenser kan man bare oppdage gjennom å dykke forbi dem, inn i det umulige og oppdage dem fra baksiden. Dermed vil man både ha tilgang til det umulige, og dermed knuse illusjonen om det mulige fra innsiden. Eventuelt kan man også leke tøff på andre siden, og lage bankelyder i veggene til sosialistene. Min måte å leke er heldigvis litt mer jordnær. Innsiden er også et veldig fint sted å spise hamburger.
Pusle på dypt vann, men bitene mangler. Fingrene er varmene. Jeg er tom, du er full, men det snør. Du hiver påstander ut i løse luften for å skape drama, og eventuelt få meg til å reagere og korrigere deg, slik at samtalen føres videre. Det føles som evigheter siden. Ikke lenger kan jeg minnes silikonpuppene og ditt rosa hår jeg ikke engang er sikker på om du hadde. Faen, fælt som tiden flyr i prostituert lag.
Å bære tittelen Grønn Buddha av X er en stor ære. For å leve opp til forventningene, pleier jeg å finne innsiden av tingene. Det finnes mange måter å gjøre dette på. Man kan for eksempel åpne døren, trå over dørkarmen og gjøre en absurd entré i rommet hvor man brøler høyt til folkene som sitter der og tilbyr seg som overdimensjonerte gnagere. Fremgangsmåten jeg valgte denne gangen var derimot den enkle og mye mindre sosialt krevende.
I helgen røykte jeg mange sigaretter og en krukke med honning fordi jeg og mine medprofeter har blitt velsignet med et abnormt utstyr som ikke nødvendigvis fremstår slik i fysisk størrelse, men besitter evnen til å tilfredsstille enhver fitte bedre enn noen annen. Det sier jo seg selv, siden vi er profeter av det store, ukjente. Enhver idiot vet vel at profeter pleier å stille høyt på den seksuelle rangstigen.
I tillegg drakk unevnelige drinker med merkelige navn jeg ikke kan huske navnene på. Det som er ganske sikkert er at jeg konsumerte store mengder øl og noen glass med utblandet hjemmebrygg. For første gang i livet dristet jeg meg faktisk til å smake en snus. Snusen hadde en bitter ettersmak av sentralstimulerende stoffer, men brydde meg ikke særlig om det. Inntaket gjorde meg i stand til de mest utrolige ting, og jeg følte nesten jeg fløy.
Intrumentet mitt trakterte jeg bedre enn noensinne og vokalen min skjærte som en skjære som skjærte like hardt som den blødende strupehalsen min over grenen den satt på, før den falt ned. Jentene flokket seg omkring meg som playboykaniner. De var lettkledde, fristende og delikate, men fortsatt meget intakte. Karakteren fikk jeg ikke med meg, fordi terningene falt på gulvet. Sjarmøren viste seg i et lite øyeblikk, og han traff blinken på spikeren, for å si det sånn.
En vellykket kveld på byen
Livet er morsommere for den som ikke er amøbe. Ingen reell fitte innen rekkevidde, men ser meg fornøyd med posisjonen jeg har oppnådd. Ekspektansen er overveiende diffus og desorientert, men testosteronet leker i luften og pirrer samspillet mellom de ansvarlige kjønnsorganane til nye høyder. Fittetfatet serveres med norske damer med digre fitter. Fittene er våte, vakre, gode, lange, runde, gamle og grå. Variasjonen kjenner ingen grenser.
I min stille kontemplasjon betraktes flyvende fjærkre med rosa, muslimske hodeplagg i senteret av blomsterkransen. Håret kan ikke skjule det hun prøver å skjule, langt der inne, bak alt håret, bak fasaden hun lager rundt seg selv med håret, fordi håret er langt og blondt og det er fint, men det kan ikke skjule noe som helst, for håret er ikke laget for å skjule. Målet er i sikte, radaren er stilt inn. Men – hva skjer?
Dårlige vibber, død energi. Ekte liksom-mannfolk i caps som omgir meg, og jeg blir frustrert, for de er bare dårlige etterligninger av noe. Likevel trekker de fitte. Sleske, stygge, klissete, falske. De har valgt den ekle veien ved Y. Mitt eneste ønske er å samle mitt oppkast til randen av en tilgjort, firkantet boks, og deretter style det tilbakestrøkne håret med det, hånle og be han føle seg attraktiv mens jeg later som oppkastet mitt er brunkrem og glidemiddel samtidig. Foran det imaginære speilet beføler jeg han på steder han ikke visste han hadde.
Homohatt, jeg verbalvoldtar deg og ler av din arrogante påtatte hodeplagg, liksom det skulle vært en hijab, og ser deg som en vegg av noe usynlig som ikke er, fordi det er usynlig, og jeg ser deg ikke. Dette er kvelden over alle kvelden. Ydmykelsen er komplett. Gamle mann, du skal ikke kaste snøball! Min bukse er revet, men mitt sinn er intakt. Intellektet har seiret, rosa tråder blir sydd i natten, en hånlig latter ligger i luften – det hele fordi skreddersken spiser pizza og har en fremtoning et ekte menneske verdt.
X har vist meg veien, og jeg følger den hjem. God natt.
Fitteguiden: del 5 – den ekle veien ved Y
Verden er fittens domene, og ethvert feiltrinn i dette vil straffe seg umåtelig hardt. En stake må derfor være ytterst forsiktig i sin fremtreden. Wannabe-akademiske holdninger innebærer den sikre fittedød for enhver stake som velger veien utenom X. Fittens funksjon er begrenset, men har i gjengjeld installert en rekke feilsøkingsverktøy fra naturens side som gjør den veldig kapabel til å avsløre liksom-intelligente, blasfemiske staker som har valgt veien ved Y. Dette danner grunnlaget for en av de viktigste læresetningene ved X, og lyder som følger:
Enhver profet ved X underkaster seg fitten, og dediserer livet til tilfredsstillelsen av denne. Ikke alt handler om å være den sterkeste eller største, eller om hva man har mellom ørene. Nøkkelen til suksess og fittereinkarnasjon ligger mellom bena. Enkeltstakens individuelle ferdigheter og forutsetninger varierer, men målet vil alltid være det samme – å tilfredstille minst én, men helst uhorvelige mengder fitte. En enkelt, og bare denne, metoden kan brukes for å stige over den potensielle fittens strek. I korte trekk innebærer dette å følge et velorganisert treningsprogram derivert av X, hvis mål er utvidelsen, forbedringen og effektforsterkingen av staken.
Enkelte er velsignet med et abnormt utstyr, enkelte med en vanvittig utholdenhet, enkelte med et akademisk utseende og enkelte med fitteforbedrende ferdigheter. Menn flest kjenner seg igjen i minst én av disse egenskapene, og kvinner flest søker alle. En belønning venter den som velger å følge X – kombinasjonen av disse og alle fordeler det medfører på det seksuelle fitteplan. Ingen snarveier akseptert ved X, men likevel finnes staker som bevisst avstår fra jevnlig onanering, og avskyr ferdighetsutviklende aktivitet på generell basis og lytter til ondskapen som sitrer med lyden av Y.
Viagra blir ansett som et enteogen i fittekretser. En slik klassifisering innebærer status som narkotisk stoff, og den åpenbare og mest usynlige konsekvensen av dette blir et undergrunnsmarked hvor kvaliteten vil variere drastisk fra forsyningskilden. En uunngåelig situasjon ut fra forutsetningene, også potensielt svært uheldig – noe denne fyren fikk erfare. Han ble lovet økt seksualdrift og gir en helt ny dimensjon av utholdenhet og feilstavede kraftfulle orgasmer.
Prestasjonsangsten ville forsvinne, potensen ville styrkes og ved inntak ville han etter 30 minutter kunne elske så lenge en ville og oppleve en ny verden- alt fra en fullstendig lovlig stoff som ikke engang er reseptbelagt. Erfaringsmessig innebærer dette en relativt syk opplevelse, og jeg skjønner derfor veldig godt at han valgte å bite på agnet.
Lederen i Medisinsk Forlag, pordordrefirmaet som står bak tilbudet, ble av Follo tingrett i januar dømt til å betale en bot på 20000 kroner. Dette er etter min mening et rettslig feiltrinn som burde havne under blasfemiparagrafen for grov krenkelse av filosofien ved X. Enhver aktør med et ønske om å forbedre stakens fittepotensiale vil automatisk være nesten-profeter. Alle staker og menn er bare underrom av fittevektorrommet, men det innebærer ikke at multiplikasjonen med et potenshemmende middel ville blitt et livshemmende produkt. Veien til fittenirvana går ikke gjennom straff, men tvert i mot gjennom belønning.
Alle mennesker er dyr, selv om de færreste velger å anerkjenne dette faktum. Vi ser på oss som et overlegen livsform, men er egentlig bare hunder som med enkelhet kan dresseres. Ordensmakten ville derfor oppnådd et mye bedre resultat hvis fyren bak initiativet hadde blitt belønnet, fremfor å bli straffet for hans ønske om å gjøre godt her i verden. Hans økonomiske motiver blir etter min mening overskygget av hans kamp for å bruke fitten som behandlingsmetode for impotens, dumhet og psykiske sykdommer – og burde derfor føre til en mye mildere straff og helst en astronomisk belønning.
Du skal være ved X.
Du skal verbalt knuse vaktmesteren og alt han står for. Du skal bedrive intelligent tagging på dassen. Du skal analysere og latterliggjøre vil-gjerne-være-ganster-folk fordi du er hippie og du gjør opprør. Du skal fortelle dem at du kjenner hemmeligheten. Du skal ta historielæreren i analen. Du skal ta religionslæreren i rævva med et brekkjern og forbanne ham ved X. Du skal snurre tekstiler rundt tekstillærerens eventuelle stake og stramme til.
Du skal ikke disse realister og ende opp som forutnevnte amøber. Du skal ikke ende opp uten mål og mening, hensikt og fitte og stake. Du skal oppgi media som en lur geskjeft. Du skal være en intelligent og kreativ påbyggape. Du skal ta realfagene du trenger for å bli et menneske ved siden av påbygg. Du skal innse meningsløsheten. Du skal kjempe mot den. Du skal gjøre leksene dine. Du skal revolusjonere påbygget, og kalle det for et anneks.
Du skal dyrke syrete blomster i epletrær. Du skal plukke eplene som ikke er der før de faller ned. Du skal ikke spise fruktene, du skal servere dem på fittefat. Du skal ikke holde fatet med dine hender, men servere det ved X som et hellig offer. Du skal i hemmelighet slakte en feit amerikanerkjerring og kalle henne for en femteklassing. Du skal gi det forkledde fittefatet som det skulle vært et sølvfat til lærerne dine.
Du skal røyke en joint og iakta dem. Du skal fryde deg når deres verden går i oppløsning. Du skal se veggene blir rosa. Du skal se veggene gjør motstant og blir blå. Du skal på groteskt, uhemmet vis tilfredstille fitta til synet av fortvilelsen som bretter seg som et selvfremkalt skall over amøbene i tilværelsen din. Du skal se de gjør matteleksene sine på nytt igjen.Du skal hånlig skrattle når behovet for å rive ut øynene melder seg, for de kan ikke lenge se at de gjør matteleksene sine. Du skal fortelle dem at de ved X har feilet.
Du skal få en fitte verdig X i høyeste ukjente faktor. Du skal integrere feilstegene dine og opphøye dem i liten x, og avfeie trønderbartens tafatte stake med en stålkost. Du skal bruke trønderstakens raspede kjøttbiter som glasur på fittefatet du serverer lærerne dine. Du skal gjenta bragden din for verden, og du skal gjøre en forskjell innenfor og utenfor din lille verden. Du skal være intellektuell psykonaut, tilby skjulte fitteopplevelser, fortære pepperkaker over et glass melk og være typen som svelger.
Du skal være ved X, fitte og denHelligeTreenighet().
Hijab, fitte og effektivitet
Likheten og kommunismen står i taket etter Politidirektoratets anbefaling om at religiøse hodeplagg bør kunne bli en del av politiuniformen. Politidirektør Ingelin Killengreen legger et ønske om å kunne rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle deler av befolkningen, uten hensyn på livssyn og etnisitet. – Blant ikke-religiøse ,ikke-livssynsbaserte hodeplagg fremstår hijab som det mest nøytrale og minst provoserende, og innstillingen var derfor enstemmig, sier hun.
Ifølge en undersøkelse VG Nett har foretatt blant Politiets Fellesforbunds tillitsvalgte, kjenner ingen av dem til noen som ønsker å ta på seg det muslimske hodeplagget. Mange ytret derimot et sterkt ønske om å bære andre hodeplagg, ettersom det finnes mye som ser kulere ut. En glimrende idé, spør du meg. En mulighet for å oppnå et visst akademisk utseende, og dermed dra ekstreme mengder fitte, er hovedmangelen i politiet i dag. En slik mulighet ville øke moralen, fitten og effektiviteten eksponentielt. Hva ville vel vært bedre enn en nøytralt rakt spaghettihatt fra det store flyvende spaghettimonsteret?
Kontorarbeidet ville kunne utføres mye kjappere enn før. Ettersom de gateprostituerte har måttet legge virksomheten, søker de nye markeder. Et nytt, uimotståelig velkledd politikorps vil derfor, frivillig eller ufrivillig, danne grunnlag for skrivebordsprostitusjonen, hvor hovedparten av de ansatte er stakesøkende fitter. Effektiviteten, pågangsmotet og livgledes øker når man har sex, og derfor ville man etterhvert kunne flytte politiets arbeid bort fra skrivepulten og i gatene, hvor de i dag åpenbart ikke trengs.
Tidligere filosofiprofessor Gunnar Skirbekk ved UiB sier følgende: – Poenget med å bære en uniform som representant for en statlig instans som driver med legitim utøvelse av makt, er nettopp at alle personlige oppfatninger eller holdninger må legges til side. Muslimske kvinner som velger å bære hijab, er dermed ikke egnet til å bli politi, mener han.
Internasjonale medier melder idag om at den store ukjente X har derivert oss løsningen på problemet. X budskapet om et nytt, revolusjonerende hodeplagg spesialtilpasset polities og det multikulturelle samfunns endrede behov. X, den ikke-barmhjertige samaritan og allvitende orakel, inkluderer ingrendienser fra de viktigste gruppene i samfunnet, slik at alle på best mulig måte skal kunne inkluderes.
X sier demokratiet vil seire og sosialismen utryddes, ettersom hodeplagget vil viske ut alle forskjeller i samfunnet. Vi vil alle bli hjernedøde zombier, levende for det eneste formål å tjene X og hans profeter. X deriverer slik:
“Hodeplagget skal utformes som en slags turban tilvirket av en rekke eksotiske materialer fra dyrearter som ikke er godt nok beskattet fra før. Jødeskinn skal danne fundamentet, døde narkomanes tenner skal danne grunnmuren, konstruksjonen skal nagles til hodeskallen som et dødelig oksehorn og fylles med snerk fra mannehorene på Stortinget. Et sett mormonske superbriller vil gjøre tolk og syn overflødig og filosofisk nonsens skal fylle etiketten. Tilvirket av undulatfjær og skalpert sosialisthår, skal pryden være overdådig noe verden før har sett.”
Ledelsen i Oslo politidistrikt har i et brev til Politidirektoratet stilt seg positive til dette forslaget sammen med politiuniformen, melder TV 2. Nadya Suleman (33) har alltid drømt om å få en stor familie. 14 prøverørsbarn har blitt resultatet av det, og fra det røffe utseendet hennes å dømme er hun typen til å bære hijab og være politi, og burde derfor forlate den rene dumheten i Amerika og flytte til Norge og nyte godt av sosialismens dumsnillhet, samtidig som hun får kjendisstatusen hun fortjener.
I anledning dette uttrykker vi et gledshyl ilyd av X. Forén dere brødre, for vi har seiret! Hurra!
Snåsamannen, håpet og troen
I bloggen med det særdeles velklingende navnet Kle meg naken, (les også fitteguiden) leste jeg i går et innlegg om healing og medieoppstyret rundt Snåsamannen de siste månedene, hvor det påstås at healing er tull og fanteri.
Man kan sannelig ikke vite om man skal le eller gråte når man følger debatten rundt snåsamannen, det har du rett i. Men kjære deg, HunSaHva, jeg vil påstå å kunne vite veldig godt at jeg ler høyt og uhemmet når jeg leser ditt tafatte forsøk på å latterliggjøre de “troende” og rettferdiggjøre ditt eget skeptiske syn. Du utviser en formidabel arroganse ved å komme med bastante slutninger, akkurat slik jeg gjør om deg nå.
Argumentasjonen din viser at du selv åpenbart ikke har forstått hvordan vitenskapen fungerer. Du fremsetter påstandene dine som om de skulle vært vitenskap, men kan ikke begrunne dem. Enhver debattant bør holde seg for god til å basere meningene sine på kunnskap de åpenbart ikke kan nok om til å kunne bruke. Anbefaler deg derfor å lese litt om hva vitenskapen faktisk går ut på, utover det jeg forklarer her, før du uttaler deg igjen på et så skråsikkert grunnlag.
Den vitenskapelige metode går ut å forklare fenomener ved å lansere hypoteser eller teorier som deretter testes mot empirien. Er teorien i stand til å forklare observasjonene, styrkes teorien. I motsatt tilfelle svekkes den, og må kanskje forkastes eller modifiseres. En teori kan aldri bevises, bare opptre som den mest sannsynlige, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapen om fagfeltet den omhandler.
Jeg ser ikke referanser til verken vitenskap som omhandler temaet eller forskning relatert til teamet i teksten din. Ingen objektive kilder, Å basere argumentasjonen sin på “vitenskapelige beviser” blir derfor i utgangspunktet latterlig, og man svekker den ytterligere ved å ikke referere til grunnlaget man baserer den på.
Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap. Synsing er en måte for fremmskaffelse av subjektiv leke-kunnskap. Kunst, kultur, samfunn – alt er en lek. Forskning er aktivitet som har til hensikt å skape eller systematisere den objektive kunnskapen vitenskapelig, og få folk til å innse at det ikke nytter å spille barnehage når det kommer til viten.
En teori, som du sier selv, kan ikke kan bevises, bare falsifiseres. Ergo kan man ikke utelukke at healing kan fungere før man har funnet sikre indikasjoner på at det er umulig, som naturlig nok medfører at debatten i seg selv vil være meningsløs frem til en av partenes påstander motbevises. Bevisbyrdens vektstang vil opprettholde balansen. Du latterliggjør deg selv når du jukser og vipper den over mot din side.
Metode uten forståelse er verdiløst. En kan ikke vippe stangen ved fysisk kraft. Mye tid kastes bort, ettersom folket vil gjøre opprør og gjennomskue løgnen din. Vi innehar kraften, og vi klarer å innse hvordan tingene egentlig er. Forstår du? Ikke? Dra en snor etter deg gjennom din verden og prøv stå der til slutt og hevde noe annet enn at du har en sløyfe i håret.
Din verden er som et gnagerhjul. Der kan du springe så mye du vil i din egen dimensjon uten å noen gang møte noe annet enn det du forventer. Du kommer frem hver eneste gang du trør, så lenge du ikke beveger deg til siden, eller eventuelt langs x4. Hver gang du løper runden, er svaret er akkurat det du forventer.
Det er litt interessant å se det slik, for det betyr at du fortsatt sitter i buret ditt om du en dag skulle trå litt annerledes. Ny utsikt, men et gitter mye sterkere enn vår motvilje til å snu hodet noen gang kan være. Bak gitteret med motviljen din, kledd opp som elsker i tekstil sydd sammen uten smak for verden; død søm.
Universet er et varmt og absurd, men veldig koselig sted å være. Vi har nisser, troll, dverger, klovner og synske. Innse at du er ute å kjøre. Du flytter ikke fysiske objekter med tankens kraft ved hjelp av skepsis. Veien ut av buret er meget kort, men det skal en viss evne til for å bryte seg gjennom gitteret. En gassbrenner ville vært å anbefale, for å anbefale noe.
Placeboeffekten er vi alle enige om ytterst reell, og jeg ser ikke hvordan man kan kritisere helsepersonell for å henvise dødssyke pasienter til behandling, hva enn den måtte gå ut på, som har potensiale til å forbedre tiden de har igjen. Heller ikke kan jeg se hvordan man et menneske vil seg selv så vondt å tvile. Å stille spørsmål er greit, men å nekte for fakta er naivt.
Det er rett og slett dårlig gjort å latterliggjøre mennesker som dediserer livet sitt til å hjelpe andre, hvor teit og du enn måtte synes det er. Dvergklovnene som bor i klesskapet lager høye, ekle bankelyder om natten og gjemmer bort medisinskapet ditt når du trenger det mest. Ingen moralsk støtte, ingen omtanke vil bli skjenket deg. Aldri så lenge du tviler.
Hovedprinsippet bak all behandling er å forbedre helsen eller psyken til mottakeren av den, og hva betyr det da om effekten kommer av legemidler eller er basert på en “mystisk” kraft? Når placeboeffekten gjør seg gjeldende, kan sistnevnte behandlingsmåte være like virkningsfull som førstnevnte. En kan ikke være motvillig under behandling. Kaster man antibiotikaen i toalettet, vil virkningen også gå rett i dass. Nekter man å tro at en behandling hjelper, vil ikke behandlingen hjelpe. Derfor fungerte det ikke med deg. Du tror ikke nok. Du vil ikke la det fungere. Du er egoistisk.
Mennesket er et kollektivt vesen. En kan filosofere, forske og diskutere så mye man enn vil, men vil aldri komme bort fra dette faktum. Integrasjon i det mennesklige samfunnet er essensielt for at hvert nytt individ som tilføres arten vår skal kunne overleve og utvikle seg. Vi påvirker alle i større eller mindre grad. Et fenomen som gjør seg gjeldende på universell skala, vil gjøre seg desto mer gjeldende i mindre skala.
Et negativt menneske vil også påvirke omgivelsene sine negativt. En slik kollektiv, negativ holdning vil dempe hvert individs potensiale til å forbedre denne holdningen. En stor del av debatten rundt snåsamannen er direkte skadevirkende på den kollektive bevissthet. Vi er gjennomsyret av negativitet. Vi søker å motbevise, fremheve våre egne synspunkter og skade meninger som skiller seg fra våre egne. Medisinen vår blir derfor positiviteten og håpet. Å ikke ha et “åpent sinn” er å ha en snever virkelighetsoppfattelse, og minsker ens egen muligheten til å aktivt bidra til at vi alle skal få det bedre.
En skeptiker vil kanskje argumentere for at universet er kaldt og mekanisk, at mennesket har nådd sine begrensinger, og kan umulig komme noe lenger enn vi har i dag. Muligheten for at genetiske avvik kan føre til at noen mennesker utvikler utvidede, forbedrede eller muterte sanser og evner eksisterer ikke, sier de. Det jeg savner er troen på mulighetene. At vi kan påvirke universet på en positiv måte, ikke bare være kritisk til alt og bidra til at børen menneskeheten må bære blir unødvendig tung.
Hvor ble det av troen på at det finnes noe godt i verden? Hvorfor skal man alltid fokusere på begrensningene? Hvorfor nekter man blindt at mulighetene, når en ser hvor uendelig komplekst universet er? Vi har utviklet oss eksponentielt de siste hundreårene. Vitenskapen er i stand til å teleportere. Vitenskapen står på dørkarmen til evigheten. Vi skal forutsi universets fødsel ved kraften av to mygg som kolliderer. Hvordan kan det være så vanskelig å vurdere muligheten for at et enkeltmenneske kan ha positiv effekt på sine medmennesker?
Snåsamannen er et menneske som kanskje mer enn noen annen i dette landet motvirker den negative tendensen, og jeg syns vi alle burde la denne gamle mannen være i fred og innse at arbeidet han har gjort, uten hensyn på om kreftene hans er reelle, er hinsides hva noen av oss klarer å utrette. Akkurat som andre store mennesker har vært før han er han et symbol på håp og kjærlighet. Vi trenger forbilder. Vi trenger mennesker som hjelper oss til å se at verden ikke bare er elendighet. Vi trenger varme hender.
Jesus, Gandhi, Dalai Lama, Nissen, Titten Tei og Joralf Gjerstad – kan du se forskjellen?
Fitteguiden: del 4 – fittenirvana
Enteogen stimuli, mentalmasturbering, normal masturbering, bevissthetsutvidelse, seksuell tifredsstillelse og følelsen av å være overlegen andre mennesker intellektuelt sett, er alle bare virkemidler i vår streben etter å oppnå fittenirvana. Elementene er hver for seg uvesentlige og uten særlig slagkraft, men forent vil de kunne booste overtalelsesevnen ved enhver anledning for fitten byr seg.
Don Juan er ikke vårt forbilde. Ifølge våre hellige skrifter, Wikipedia, besto hans gave i å se skjønnheten i en hver kvinnes fitte, eventuelt også de tvekjønnedes. En simpel, overkåt fitteforfører og brutal skjørtejeger som skaffet sex der han kunne, men tydeligvis misforsto hele greia. Hva er hensikten med å jakte på skjørt? Lukte på klesplagget i håp om å kjenne fittedunsten sitte igjen? Intellektet sviktet han, og dermed overlatt han til historien å dømme.
Med dette skrekkeksempelet i bakhånd, passer det seg fint å respondere til en kommentar på forrige del av fitteguiden. Noam Chomsky virker som en usedvanlig akademisk herremann, men som både lingvist, filosof, forfatter og politisk aktivist fremstår han som ytterst blasfemisk og uintegrerbar. Faktisk har jeg aldri tidligere vært borti en såkalt “mann” med mindre nese for kollektiv og intellektuell fremgang på fittefronten. La oss bare få det på det rene:
Enhver “akademiker” med bakgrunn i humanistiske-, samfunnsvitenskaplige-, lingvistiske-, litterære og estetiske-, fremmedspråklige-, kvinne- og kjønnsrelaterte-, arkeologiske-, historiske-, kulturelle og religiøse fag blir forhåndsdømt av fitten. En bakgrunn basert på noe annet enn realfag vil virke avskrekkende på fitten. Den har ingen respekt for “intellekt” basert på vage antagelser. Enkelt og greit – svikter intellektet, svikter fitten.
Fitten lar seg blant annet fasinere av den rene matematikken og dens unike evne til å overkjøre filosofien på alle felter, ettersom begge feltene omhandler akkurat det samme, men bare kan bevise og finne svar. I lys av det X har derivert meg, vil jeg derfor oppfordre alle fittehungrige mennesker der ute til å ta minst en bachelorgrad i et realfag. Slik, og bare slik, kan fitten få slukket dens rettmessige tørst etter mental masturbasjon.
Munnsex er ikke en tid for ettertanke og stille kontemplasjon, som en leser spør om, men derimot en ypperlig anledning for misbruk av narkotisk klassifiserte planter for å utvide og berike opplevelsen for staken og åpne sinnet for impulser innenfra selve fitten, og dermed hengi seg til universet selv – kjønnsorganene, vibrasjonen og deres samspill.
Verbal kommunikasjon under oralsex er utelukkende akseptabelt hvis samtalen har som hensikt å fremkalle orgasme. Innehar ikke mottakeren evnen til mental masturbasjon, bør han også innse sine begrensninger, og ikke vanære fittens integritet med sine mindreverdighetskomplekser. En tilfredsstillelsesorientert stake vil være topptrent og utholdende, og inneha evnen til å mette fittens behov for proteiner ved gjentatt ejakulasjon under samleie og oralsex.
En posisjon som dette innebærer at man har oppfylt alle kriteriene for å oppnå fittenirvana, men ethvert feilskjær vil kunne føre til narkotikamisbruk, fittemisbruk og intellektuell tilbakegang. Leserne vil nok være interessert i hvordan man kan unngå dette, hvordan oppnå denne standarden og ikke minst hvordan man kan opprettholde den. Så hva kan vi trekke ut av dette?
Fittenirvana er mulig utelukkende for de som gjør matteleksene sine.
